Vi holdt på ganske lenge, løvet på trærne ble gule, det ble kaldere i været, og det ble lenger mellom hver båttur. Det var ikke noe tvil om at sesongen 2022 var på hell, og det nå var på tide å la Karuna få hvile under vinterkåpen noen måneder. Litt vemodig, men du verden for en sesong vi har hatt!

Etter iherdig oppussing i løpet av vinteren var vi mer enn klare da sesongen startet. Noen test-turer ut fjorden og til Stavern eller Viksfjord ble det før vi startet på en tidlig og lang sommerferie. 19.mai var det avreise og første stopp var Trutningseilasen. Starten måtte utsettes med 10 minutter da Finn og Tone hadde knotet det til med seilsetting, skjøtene var feil vei så vi fikk ikke rullet ut fokka, men omsider kom vi i gang med seilasen. Vel seilas og seilas – vinden døde jo helt og 3 båter drev rundt på Lera i regnværet. Men humøret var på topp og Finn danset og sang til tema fra Onedin-linjen og vi endte på siste plass, – som var 3. plass og dermed pallplass. Grilling og kos med nye bekjentskaper fra SSCA på kvelden gjorde starten på ferien til et av mange høydepunkt.

Så bar det sørover mot sørlandet, – og vi fikk testet ut seilskillsa våre. Vi var nok litt feige noen ganger hvis det blåste litt mye, og det ble endel motoring, men når vi hadde alle seila oppe og det gikk i fint driv så var vi både stolte og i fyr og flamme når Karuna var oppe i både 7 og 8 knop. Vi seilte faktisk så fort at vi passerte innløpet til Tvedestrand og måtte snu for å komme oss dit. Underveis ble det mye testing av konfigurasjon av skjøtepunkter, utforming av Lazyjacks og fjerning av galgen. Vi lærte mye på denne 6 ukers turen som egentlig hadde som mål Haugesund, men det rakk vi dessverre ikke. Vi snudde i Farsund og var veldig fornøyd med at vi hadde kommet forbi beryktede Lindesnes. Vi måtte jo rekke Nordisk Skutetreff som startet på Gluppø og gikk til Isegran.

VI dro hjemom og tømte båten for feriestæsj og tok med oss Anders som mannskap og dro østover igjen. Dette var nok det høyeste høydepunktet på hele sesongen. 25 skuter i all sin prakt møttes til dyst både i stille og stiv kuling. Siden vi nå hadde litt mer erfaring fra noen uker på sjøen samt at vi hadde med Anders var vi blitt litt tøffere, og dag 2 hvor det blåste opptil 18m/s gikk det unna, – helt til fokka revnet i en baut. Da var regattaen over for vår del, men vi var likevel meget fornøyd med innsatsen vår. Vi flytter grenser og vi møter stadig nye flotte folk i skøytemiljøet.

Vi har vært med på så mye og hatt så mye moro og vanskelig å velge ut hva man skal nevne, men Colin Archer havnefestival med en magisk kveld på Svenner, som deltager i Archerspelet på Tollerodden hvor vi seilte forbi på slutten av forestillingen når Colin Archer ble slått til ridder av Oscar II, Risør trebåtfestival med mye moro, og tilslutt SSCA sitt flotte 50 års jubileum og Toddyseilas. Fra starten av sesongen har det blitt mer og mer seiling og mindre og mindre motor og vi må si oss ganske fornøyd med at loggboka for 2022 sier 56 overnattingsdøgn og 924nm. Vi har hatt en bratt læringskurve og hatt både utfordringer og mestringsglede i løpet av sesongen. Vi gleder oss til neste sesong og teller dagene til vi kan ta av vinterkåpa og fortsette seilasen. For å si det sånn – Karuna og livet på skrå med gaffelrigg innfrir til de grader.

Håper på mange slike opplevelser i 2023