HISTORIE

Colin Archer bygget ikke bare los og redningsskøyter, han tegnet og bygget også lystbåter. Det er ikke så mange igjen av disse lystbåtene, men i Norge finnes det tre som fremdeles seiler, og den siste befinner seg i Wales. I Norge har vi Marie, Venus og Jærbuen (sistnevnte er under restaurering, og i skrivende stund ikke seilende). Den siste, «Velsia» befinner seg i Wales.

Disse båtene er utpregede lystbåter i forhold til de tyngre og los og redningsskøytene Colin Archer tegnet og bygget. Lystbåten Marie representerer sannsynligvis høydepunktet i Colin Archers utvikling av spissgatteren som båttype, og enkelte eksperter omtaler disse tegningene som «Archers testamente til etterslekten». Marie ble forøvrig tegnet og bygget i Larvik i 1899.

Colin Archer cruisere

De nevnte lystbåtene er forløperne til cruiserne som ble tegnet. I 1900 kom det en henvendelse fra Herr van Rietshoten i Rotterdam som ønsket en «cruising yacht», en velseilende komfortabel og sjødyktig båt som kunne brukes til tur og regattaseiling. Utkastet Archer sendte var en lett modifisert tegning av lystbåten Marie hvor dekkshuset var gjort noe lenger, jernkjølen noe tyngre og plassert litt lenger akterover. Det ble aldri bygget en båt fra dette første utkastet, men Van Rietshoten må ha vært svært fornøyd med utkastet, og det ble da oversendt en rentegnet utgave, rett og slett en kopi av tegningen til Marie, men med lengre dekkshus og større jernkjøl. Dessverre var ikke Van Rietshoten helt fornøyd med tegningen, og ville heller ha en hekkbåt i stedet for en spissgatter. Resultatet ble kutteren «Hejmen», kutter nr. 11 som det står på Archers tegninger. Hejmen ble bygget i 1903.

Cruiser til København

En paralell til «Cruising Yacht for Rotterdam» ble «Cruiser til Købehavn», altså tegningene vår Karuna er bygget etter. Tegninger til Cruiser til København ble bestilt av forretningsmann og Købehavner Oluf Johnsen i 1902. Archer brukte også denne gangen tegningene til Marie som utgangspunkt. Det ble tegnet inn styrebrønn i tillegg til cokcpit, hyttetaket og salongen ble flyttet et spant fremover, og det ble tegnet inn flere køyer. Jernkjølen ble også her gjort større, og plassert lenger akterover slik at båten ble dypere i vannet. For å få samme fribord ble det lagt på en ekstra bordgang som resulterte i bedre plass og høyde under dekk. Summen av disse endringene ble en båt med litt dårligere lettværsegenskaper, men samtidig bedre til å føre seil i hard vind.
Desverre ble denne båten heller aldri bygget i Colin Archers tid, men det er bygget mange i ettertid basert på disse tegningene, ofte med små modifikasjoner i forhold til at man i dag vil ha maskin, og kanskje litt bedre plass under dekk. Dette gjelder også «Karuna», modifikasjonene gjelder da først og fremst forsterkninger for å sette inn maskin, styrebrønnen er slått sammen med cockpit for å gi litt bedre plass. Skrogformen og alt det seiltekniske er som på orginaltegningene, men det er gjort en del endringer under dekk for å få en litt mer komfortabel og funksjonell turbåt.