I prospektet sto det «båten ligger seilklar». Vel… dette var en sannhet med modifikasjoner. Men hva viste vel vi, vi som ikke kunne noe som helst om seiling og seilbåter, spesielt ikke gaffelriggede Colin Archere. Ja, vi burde vel kanskje ha pushet selger litt mer i forhold til å kunne få tatt en tur med båten med alle seil oppe, men vi stolte på det som ble sagt, at båten hadde blitt brukt flittig til seiling, noe som umulig kan ha vært tilfelle.

Første runde

Å dra opp fokka i godvær som en liten hjelp når man i tillegg går for maskin kan vel knapt kalles å seile. I vår verden betyr det å seile at alle seil er opp, storseil, fokk og klyver. Maskinen skal være av! Første runde har vi jo allerede skrevet litt om, de problemene som oppsto i forhold til skjøtepunkter for fokka. Storseilet gikk greit opp, men storseilskjøtet måtte festes i en av pullerne akter, en nærmest livsfarlig løsning. Løsningen ble å bytte til blokk med kryssholt. Vi hadde en toskåren blokk med kryssholt ombord, og denne har fungert greit. Litt tungt å trekke inn, så her skal det byttes ut til treskåren med kryssholt etterhvert. Fokka derimot ble litt mer problematisk. Her måtte skjøtepunktene justeres under seilasen, og vår mentor Anders løp rundt på dekk med skiftenøkkel for å løsne og flytte på sjakler. Dette fikk vi etterhvert til å fungere som det skulle, men det ble mye klabb og babb. Vel tilbake i havn stormet flere erfarne Colin Archerseilere ombord i Karuna for å flytte på tauverk og konfigurere dette på riktig måte.

Andre runde

Da var det på tide å prøve igjen. Denne gangen skulle vi ha opp klyver i tillegg. Hmm, hvordan har man tenkt her da? Det var ikke lagt opp noe system for utveksling på inntrekket, kun en direkte innstramming av seilet. Hverken Tone eller jeg er så sterke at vi kan klare dette når det er litt vind, og Karuna har heller ikke vinsjer. Dette er rett og slett tungt arbeid. Løsningen her ble et fastpunkt på rekka, videre gjennom en kløtter på en ny hanefot på seilet. Etterhvert fikk vi dette til å fungere, men det ble en del klabb og babb her også. Det viste seg også at en av blokkene i toppen av masten sto feil vei, så her måtte Thor Ivar til pers. På med sele, og opp i masta for å gå over og sjekke at alle blokkene sto riktig. Så bar det ut på ny testrunde, og nå fungerte dette sånn noenlunde. Litt småjusteringer måtte til for å få det perfekt.

Thor Ivar fikser.

Tredje runde

Så kom det spørsmål fra bryggepanelet: «hvordan rever dere storseilet da»? Hææ! Vi viste knapt nok hva å reve et seil var. Ja… dere må jo kunne reve om det blåser opp skikkelig, og dere vil redusere seilarealet. Det viste seg jo ganske kjapt at Karuna ikke hadde noen for system når det gjaldt reving. Så var det å prøve å finne ut av dette da, hvordan i allverden skal dette gjøres? Seilet hadde revmaljer, bommen hadde en såkalt skilpadde (eller skinke, kjært barn har mange navn), men det var ikke lagt opp noe system for å kunne bruke dette. Igjen så måtte vi ty til faggruppa i Skottebrygga. Vi fikk en grundig innføring av Linda og Erling om hvordan dette skulle gjøres. Videre var det en telefon til Veteran-Rig for å bestille nye blokker, kroker, kryssholt og tauverk. En dag med vindstille dro vi opp storseilet liggende ved brygga, og Thor Ivar var igjen behjelpelig med å montere. Etter en god dags jobb var alt på plass, og Karuna har nå et nytt og flott system for reving, så nå kan vi seile i mye vind.

Revsystem er montert

Detalj av revliner og blokk med krok

Fjerde runde

Det har vært litt av en jobb å få alt dette på plass, ikke bare jobb, men også mye kostnader. Lykkelige har vi vært på flere seilturer etter disse justeringene, og Karuna seiler nå som en drøm….. nesten! Nye problemer har oppstått. Det siste er at tre av beslagene i toppen av masten ikke har vært godt nok festet, og nå som disse beslagene har fått litt mer belastning fordi vi faktisk seiler med Karuna, så har de seget nedover. De har flyttet seg gode 15 cm. nedover på masten, og dette går igjen ut over trimmingen av seilene. Det var som pokker! Nå er det bare å få leid en lift. Alle mastebeslag må flyttes tilbake til der de skal stå i forhold til tegningen, og de må sikres på en slik måte at de ikke kan gli nedover masten igjen. Vi håper og tror at dette er det siste «dyre» vi må fikse på, og at vi nå kan kose oss med uproblematisk seiling fremover.

Så, hva er konklusjonen..

En seilklar båt er kanskje ikke så seilklar allikevel. For Karunas del er det iallafall helt tydelig at hun ikke har blitt seilt med. Hadde vi presset litt mer på å fått henne ut på fjorden med fulle seil før vi betalte, så kanskje vi hadde unngått mange av de ergrelsene og skuffelsene vi har hatt i forhold til selgers utsagn om en seilklar båt. Noe positivt har kommet ut av det, vi har hatt en ganske bratt læringskurve når det gjelder å forstå gaffelrigg, noe som er en ubetinget fordel for oss som ikke kunne noen ting om å seile. Det er ikke et eneste tau på Karuna vi ikke har kontroll på, og vet hva det skal brukes til.

Nå gjenstår bare å få på plass en lift så vi kan komme oss opp i masten for å reparere, og samtidig bytte litt gammelt tauverk og gjøre henne klar for toppseilet som forhåpentligvis er på plass i løpet av neste sesong.